ISSN 1890-4777
Nordisk Naturforvaltning

URL: http://www.naturforvaltning.no/nordisk-naturforvaltning/

Publisert 14/2-2022

Heksejakt på italienske jegere for lovlig trostejakt
Forseelse bøtelegges med 45.000 kroner, men regnes ikke som straff

Leif Yngve Gjerde

 

Tre italienske jegere ble kontrollert på ferjeavgangen i Kristiansand fredag 29. oktober. Politiet hadde fått tips om trostejakt i Agderfylkene. Statens naturoppsyn, politiet og Tolletaten hadde i en koordinert aksjon fulgt opp saken til tross for at trostejakt er tillatt i Norge, og det var ingen mistanke om ulovlig jakt. Ved jegernes avreise ble fangsten kontrollert. Av 2.027 skutte trost var de fleste rødvinge- og gråtrost. Begge er jaktbare arter. Jegerne var registrerte og godkjente. Også grunneiers tillatelse var innhentet. Men 2% av trostene tilhørte artene svarttrost og måltrost, en av våre vanligste arter. Imidlertid har disse to artene et automatisk vern. En relativt liten bifangst som ikke ble skutt med hensikt, resulterte i 45.000 i forelegg. Ifølge Store Norske Leksikon er det å vedta et forelegg ikke en innrømmelse av straffeskyld, men samtidig regnes det som en dom (Krag et al. 2021). [Du verden som myndighetene har alt lagt til rette for seg, red. anm.]


Ifølge politietterforsker Torvild Selås, som er miljøkoordinator i Aust-Agder, var jegerne en del av et jaktlag på 8 italienere. De tre som ble kontrollerte hadde alt det formelle i orden. De var registrerte og kvalifiserte jegere som hadde innhentet alle nødvendige tillatelser, inklusiv grunneiers. Allikevel fikk saken stor oppmerksomhet gjennom media (Anonym a, b, Ditlefsen 2021, Drake 2021, Gulstuen 2021, Hamre et al. 2021, Høviskeland 2021) etter at politidistriktene i Vest- og Aust-Agder kunngjorde om saken på deres web-side den 4. november.

Ærlige hensikter ▲
Jegerne hadde ikke utstyr til å jakte hverken svarttrost eller måltrost. Toller Helge Breilid kan fortelle at de heller ikke hadde lokkelyder for de fredete artene de ble tatt for. Politietterforsker Torvild Selås forteller at lokkedyrene de brukte var utstoppede fugler han trodde var rødvingetrost.
      I fiskerinæringen jukses det mye. Ulovlig bifangst kastes. Lovlig bifangst nyttes sjelden. Italienerne tok vare på bifangsten for at fangsten ikke skulle være bortkastet. De forsøkte ikke å kaste eller skjule fangsten.

Jegerne får ros fra grunneierne▲
All jakt i Norge kan kun gjennomføres med grunneiers tillatelse. Jegerne i denne saken skal ha innhentet de nødvendige tillatelsene.
      Ellers nevner NRK i denne saken at Gunnar Oland er en grunneier som tidligere har hatt utenlandske jegere på besøk. Oland har bare positive ord å si om jegerne (Hamre et al. 2021).

Miljødirektoratet foreslår jakt på svart- og måltrost ▲
I 2016 foreslo Direktoratet for naturforvaltning (Miljødirektoratet) jakt på nettopp svart- og måltrost. En ny forskrift om jakt- og fangsttider for perioden 1. april 2017 til 31. mars 2022 var på høring. Så det er en politisk vilje til at de to artene som de italienske jegerne felte som bifangst skal jaktes på!

Fillesaker på bekostning av de alvorlige sakene ▲
Politiet som etat har i mange tiår påpekt manglende ressurser. Viktige saker som drap, voldtekt, grov tyveri må ofte henlegges pga manglende ressurser. Selv saker der det finnes klare bevis blir ofte henlagte. Også alvorlig miljøkriminalitet blir forsaket ved å prioritere fillesaker der utøver har forsøkt å følge loven etter beste evne. Det er den grove miljøkriminalitet som bør prioriteres; saker der handlingen er gjort bevisst med stor fortjeneste.
      Å prioritere enkle og små saker har kun til hensikt å vise at politiet har kontroll. Men dette er mer et politisk budskap overfor befolkningen, enn et reelt forsøk på å bekjempe alvorlig miljøkriminalitet.

Bifangst et fremmed begrep ▲
Ved jakt og fangst er det normalt at en forfølger konkrete arter og ofte individer. Jakt på små spurvefugl under trekket innebærer at en jakter mange dyr samtidig. Trost er vanlig som menneskemat lengre sør i Europa, og betegnes på norsk som kramfugl. Små dyr jaktes med hagle og ikke rifle. Et hagleskudd innebærer at en skyter mange kuler ut samtidig. Når en flokk blir skutt på vil flere individer bli truffet og drept samtidig. Men risikoen for at dyr kun blir skadet (i kanten av skuddlinjen) er stor.
      Det er alltid viktig at riktig art blir skutt. Både rødvingetrost og gråtrost er jaktbare arter i Norge. Om høsten streifer de rundt for å spise bær og frukt. Rognebær er en viktig matressurs for fuglene. Disse to artene har samme næringsvei, trekkrute og overvintringsted. Derfor er det vanlig å finne blandingsflokker av disse to artene.
      Andre trostearter kan ofte dukke opp der grå- og rødvingetrost finnes, særlig når vi snakker om fødesøk i trær og busker. I beslaget er det 2.027 individer. Kun 31 av disse er svarttroster (1,53%) og 10 måltroster (0,49%).

Svarttrost er fredet som følge av automatikk ▲
I 1981 kom en ny viltlov i Norge (Backer & Bull 2014). Den er basert på speilvendingsprinsippet som innebærer at alle arter som ikke har egen jakttid, automatisk er fredet. Dette betyr en motsatt praksis fra før 1981. Loven skal beskytte arter automatisk uten at det kreves et stort byråkrati for å frede dem hvis dette blir aktuelt. Samtidig er alle våre tilfeldige gjester (særlig fugler) i behov av beskyttelse hvis de skal kunne etablere seg. Tilsvarende lover kom til de fleste europeiske land i denne perioden.
      Svarttrost og måltrost er blant de vanligste artene i Norge. De er heller ikke rødlistet. Men etter viltloven har de et teoretisk vern.

Omtaler også lovlig skutt fugl som beslag ▲
Det er tydelig at myndighetene forsøker å gjøre saken betydelig større enn den egentlig er. På Tollvesenets web-side betegner de dette som «storfangst» i overskriften, og under bildeteksten at «Tips fra publikum til Økokrim hindret 2027 troster å bli utført av landet» (se figur 2). Men det ble ikke beslaglagt 2.027 troster som også statsadvokat Høviskeland skrev i Miljøkrim (Høviskeland 2021). Det var 2.027 troster som ble kontrollert. Selve beslaget var på 41 fugler.

Kjøtt holdes fersk ved nedfrysing ▲
Fuglene som ble beslaglagt var frosne. Når Tollvesenet beslagla dyrene, ble alle pakket ut og lagt en og en på gulvet. Eneste poenget for å spre alle dyrene på et gulv er for demonstrasjon foran kamera. Troster er ikke store dyr, og tiner fort. Dette er uforsvarlig behandlig av vilt som ikke skal beslaglegges, men benyttes som mat.

Bøtenivå ligner straff ▲
Forelegg regnes ikke som straff. Å betale den regnes ikke som en erkjennelse av straffeskyld. Men hvis du ikke betaler den, risikerer du å havne i fengsel (subsidiær fengselstraff). I Norge skal en arbeide under fengselsoppholdet. Dette regnes som dobbel straff av den Europeiske Menneskerettskomisjonen, da frihetsberøvelsen i seg selv er straff, i tillegg til arbeidet. Betalingen (dagpengene) er så lav (1 dags fengsel pr. 500 kroner) at det samtidig er sosial dumping.
      Norge og Danmark er de eneste vestlige land som fremdeles praktiserer påtalemyndigheten som en del av politietaten. Politiet skal i prinsippet samle informasjon ved etterforskning. Det er påtalemyndighetens ansvar å nedlegge krav om straff i form av bøter eller fengsel. Idag er disse politiadvokater som arbeider vegg i vegg med de nøytrale etterforskerne. En kombinasjon som ofte ikke slår godt ut for den tredje parten.
      I denne saken var det miljøkrimjurist og påtaleansvarlig Ole Martin Paulsen som ga foreleggene på tilsammen 45.000 kroner.

Statlig miljøkriminalitet blir ignorert ▲
Den største miljøkriminaliteten som utføres i Norge idag er utført av staten selv (Gjerde 2019a, b, c). Vi har et godt og relativt dekkende miljøvernlovgivning i Norge. Problemet er manglende kunnskap, interesse og prioriteringer som fører til at få saker innenfor offentlig sektor gjennomføres der miljølovgivningen får full uttelling. Dette sparer forvaltningen for millionbeløp i form av reduserte kostnader og saksbehandlingstid.

Tolletaten ønsker ikke å lære av erfaringene ▲
Tolletatens rolle er beslag og kontroll. De skal bistå politi med informasjon og oppfølging under selve kontrollen. Selv om dette var en uvanlig beslag ved at slike saker er sjeldne, gjorde Tolletaten sakens innhold godt tilgjengelig for media. Normal må media lete og grav for å finne informasjon om konkrete kontroller og beslag, men i dette tilfelle hadde etaten laget en egen web-side med informasjon, bilder og kontaktpersoner tilgjengelig på nettet. Etaten har jevnlig gjennomgang av sine rutiner. En egenvurdering er en viktig når en skal lære samt bedre rutiner rundt eget arbeid. Slike gjennomganger blir også gjort der andre etater som politi er involvert. I en telefonsamtale med seksjonssjef Helge Breilid ved grensekontrollen i Kristiansand opplyser han at ingen slik tilbakeblikk ble gjort i denne saken. Overraskende ønsket han heller ikke kopi av denne artikkelen.

En viktig sak for naturoppsynet ▲
Trostejakt er relativt nytt i Norge der Miljødirektoratet innførte dette for rundt ti år siden. Det har vært planer om å inkludere både svarttrost og måltrost til de jaktbare artene, og et forslag for neste år fra Miljødirektoratet ligger nå til høring. Men folk flest er ikke klar over at trostejakt er lovlig i Norge, og at det er lange tradisjoner for dette på kontinentet.
      Dette var trolig årsaken til at politi og toll mottok mange tips i høst om jakt. Folk antok at dette var ulovlig. Tipsene resulterte med oppslag i bl.a. NRK sin nettutgave (Hamre 2021). Både politietaten og tollvesenet laget egne nettsider om saken, der bilde- og videomateriell ble lagt til rette for media og publikum.
      Denne aksjonen ble koordinert mellom miljøkoordinator i politiet Torvild Selås (født¹ 2/7-1964), Arild Pfaff (født 11/11-1967) fra Statens naturoppsyn og seksjonssjef for Helge Breilid (født 18/10-1959) fra Tolletaten i Kristian­sand. Det var miljøkrimjurist og påtaleansvarlig Ole Martin Paulsen (født 4/12-1968) som ga forelegget.

NOF går sterkt ut mot trostejakt ▲
Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife Norway på engelsk) var tidligere en naturfaglig forening der vern var et av mange virkemidler i deres arbeid. Idag er de en fuglevernforening. Dette kan også bekreftes når vern kommer før naturfaglige kriterier. Martin Eggen fra foreningen betegner troster som vakre sangfugler, og påpeker at svarttrost er svensk nasjonalfugl hvor den «melankolske sangen har festet seg i hjertet til mange svensker». Foreningen har gått hardt ut mot  trostejakt i Norge i flere år (f.eks. Eggen 2016).
      Det er tydelig at denne saken reflekterer i større grad holdninger til folk, enn at jegerne har gjort noe skade overfor norsk natur.

Epilog ▲
Så oppsummert fikk de bot for en meget liten bifangst som en nesten kan forvente ved jakt på større antall dyr samtidig. Det skytes nemlig på flokker og ikke individer.

  • De var registrerte og godkjente jegere.
  • Grunneiers tillatelse var innhentet.
  • De ”fredete” artene er en av Norges vanligste fuglearter.
  • Svarttrost og måltrost er kun vernet pga en automatikk i loven, ikke fordi de er sjeldne eller truet.
  • Intensjonen var å jakte kun de lovlige artene grå- og rødvingetrost, noe politi og toll bekrefter.
  • De har ikke forsøkt å skjule de fredete artene.
  • Bifangsten er knapt målbart (kun 41 individer av 2.027, eller 20 promille)
  • Det er ikke tatt for ulovlig jakt i Norge tidligere.

For dette fikk de ingen advarsel. Politiet kunne ha reagert med betinget påtaleunnlatelse (Gisle et al. 2010, Krag et al. 2021). Noe som innebærer at påtalemyndigheten kunne erklært personene skyldig i straff uten å fremme straffesak. Dette er allikevel å anses som en strafferettslig reaksjon. At den gjøres betinget innebærer at jegerne får en prøvetid der de avstår fra å gjenta handlingen. Slike straffereaksjoner er vanlig for yngre lovbrytere der handlingen er av mindre alvorlig karakter.
      Straffeutmåling og nivå er åpen for skjønn hos påtalemyndigheten da det ikke finnes retningslinjer for hvor høy et forelegg skal være i miljøkrimsaker. Men de tre italienerne fikk allikevel samlet 45.000 kroner i forelegg.
      Hele saken har fra starten av vært tydelig overdimensjonert fra statsforvalterne (som i denne saken har vært toll, politi, Økokrim og naturoppsynet) for å statuere et eksempel på bekostning av jegerne.
      Påtaleansvarlig Ole Martin Paulsen ble forsøkt kontaktet flere ganger uten hell for å få kommentarer og refleksjoner til denne artikkelen.

Litteratur ▲

  • Anonym. 2021. Stoppet smuglere med ulovlig storfangst. Sørlandsavisen, nettutgave (www.sorlandsavisen.no), Kristiansand 4. november 2021.

  • Anonym. 2021. Italienske jegere stoppet på vei ut av landet med 2027 nedfryste troster. Stavanger Aftenblad, nettutgave (www.aftenbladet.no), Stavanger 4. november 2021.

  • Backer, Inge Lorange & Henrik Bull (red.). 2014. Lov 29 mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Pp. 949-956, i Norges Lover 1687-2013. Studentutgave. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Oslo 2014. 4117 sider. ISBN 978-82-450-1572-0.

  • Ditlefsen, Heidi. 2021. Prøvde å smugle fredet fugl ut av landet. Norges Rikskringkasting (Nrk), Kristiansand 2021. Nettutgave (www.nrk.no), 4. november 2021. Ingen ISSN.

  • Drake, Stian. 2021. Stanset med over 2000 trost. Dagbladet, nett­utgaven (www.dagbladet.no) 4. november 2021.

  • Eggen, Martin. 2016. Enormt engasjement stoppet trostejakt. Norsk Ornitologisk Forenings, www.batlife.no, 28.10.2016.

  • Gisle, Jon (red.). 2010. Jusleksikon. 4. utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. ISBN 978-82-573-2104-8. 528 sider.

  • Gjerde, Leif Yngve. 2019a. Regjeringen satser på tiltak mot miljøkriminalitet. KMD inviterer aktuelle aktører til innspill. Nordisk naturforvaltning 14: 1-4. ISSN 1890-4858.

  • Gjerde, Leif Yngve. 2019b. Norsk offentlig forvaltning, inklusiv sektormyndighetene, må følge egen natur­vernlovgivning! Nordisk naturforvaltning 15: 1-2. ISSN 1890-4858.

  • Gjerde, Leif Yngve. 2019c. Regjeringen satser på tiltak mot miljøkriminalitet. Miljøkrim 22(1): 48-49. Ingen ISSN.

  • Gulstuen, Guro. 2021. Italienere stoppet med flere tusen fryste troster. Klar Tale, nettutgave (www.klartale.no), 4. november 2021. Stiftelsen Klar Tale, Oslo 2021.

  • Hamre, Mathias; Victoria Marie Nordahl & Geir Ingar Egeland. 2021. Har fått fleire tips om ulovleg trostejakt: - Dette har vi aldri vore borti før. Norges Rikskringkasting (Nrk). Nettutgave (www.nrk.no), 9. november 2021. Ingen ISSN.

  • Høviskeland, Hans Tore. Utlendingers spurvefugljakt i Norge for matauke gir mulighet for stor fortjeneste. Miljøkrim 24(2): 4-5. Ingen ISSN.

  • Krag, Erik; John Christian Elden & Morten Holmboe. 2021. Påtaleunnlatelse. Store norske leksikon (24. mars 2021) på www.snl.no.

  • Thonhaugen, Markus. 2016. Foreslår jakt på sangfugler: -Responsen har vært enorm. Norges Rikskringkasting (Nrk). Nettutgave (www.nrk.no), 4. juni 2016. Ingen ISSN.

Andre kilder ▲
Det opplyses om at web-sider som kildehenvisning er dårlige kilder da de ofte mangler navn på forfattere og fotografer. Samtidig er det vanskelig å se kilden til informasjonen. Videre vil disse web-artiklene etter kort tid endre URL-adressen, eller tas helt bort. Derfor henvises det til avisenes trykte versjonen der dette er mulig.

¹Andre personer kan ha samme navn i Norge. Fødselsdato er benyttet for skåne samt unngå forvirring med personer som ikke er en del av saken.

²Her omtales statsforvalterne som Regjeringens håndhevere i distrikt­ene (Politidirektoratet gjennom Justis- og beredskapsdepartementet, Klimadirektoratet gjennom Klima- og miljødirektoratet og Tolletaten gjennom Finansdepartementet). Alle disse etatene ledes av egne ministre, som utgjør statsrådene i Regjeringen.

 

  

Vises siden uten frames? Klikk her


Figur 1. Miljøkoordinator Torvild Selås var etterforsker for politiet i Aust-Agder. Foto: Gunnar Kleiberg (NRK).


Figur 2. Disse fuglene betegnes som beslaget fra Kristiansand. Men 98% av disse var ikke en del av beslaget. Hvorvidt fuglene ble tint opp, med påfølgende kvalitetsforringelse av maten, vites ikke. Foto: Ukjent (Tollvesenet).


Figur 3. Dette bildet gav tollerne teksten «Tips fra publikum til Økokrim hindret 2027 troster å bli utført av landet». Dette er direkte misledende da 96% av disse kunne utføres uten restriksjoner. Ordvalget tyder på at myndighetene ønsker å gjøre dette til en større sak en det egentlig er. Bildet av loggen ovenfor viser at det er få individer i bifangsten De fredete artene har vært innimellom de jaktbare. Foto: Ukjent (Tollvesenet).


Figur 4. Rødvingetrost trekker ofte i spredte blandingsflokker sammen med gråtrost. Også andre trostearter kan være inkludert. Foto: Andreas Trepte (www.avi-fauna.info).


Figur 5. Uviktige saker som prioriteres av Økokrim går på bekostning av betydelig større og graverende miljølovbrudd. Et eksempel er der Statens veivesen har ødelagt en ravinedal i Fet kommune i for­bind­else med bygging av ny fylkesvei 279. Ravinedalen er administrativt vernet gjennom Plan- og bygningsloven, men Statens veivesen ved byggeleder Anne Kathrine Holtet sørget for at området ble unødvendig hogd, med påfølgende fyllmasser. Ravinedalen er nå totalt ødelagt. Økokrim prioriterer få slike saker. Foto: Leif Yngve Gjerde (Nordisk Naturforvalttning).


Figur 6. En liten bifangst er nesten å forvente i trostejakt. Jegerne var registrerte og hadde innhentet alle nødvendige tillatelser. Miljødirektoratet ønsker jakt på svarttrost og måltrost. Bifangsten var ikke intensjonelt av jegerne og dette var første gang dette har skjedd. Men allikevel valgte politiets påtaleansvarlig Ole Martin Paulsen å gi 45.000 kroner i bøtestraff framfor en betinget påtaleunnlatelse. Foto: Celine Næss Andreassen (NLA Høgskolen).

Referanse: Gjerde, Leif Yngve. 2022. Heksejakt på italienske jegere for lovlig trostejakt. Forseelse bøtelegges med 45.000 kroner, men regnes ikke som straff. Nordisk Naturforvaltning 2022-02-14. ISSN 1890-4777.
Publisert: 14/2-2022. Forfatter: Leif Yngve Gjerde. Utgiver: Norske Naturveiledere.
Tittel: Heksejakt på italienske jegere for lovlig trostejakt. Forseelse bøtelegges med 45.000 kroner, men regnes ikke som straff.
URL-adresse: http://www.naturforvaltning.no/nordisk-naturforvaltning/2022-02-14/
Utskriftsvennlig særtrykk (pdf)