URL: http://www.naturforvaltning.no/nordisk-naturforvaltning/

Publisert 27/2-2021

Gullsjakal registrert som ny art i norsk natur

Myndighetene ønsker naturlig forekommende art dit peppern gror

Leif Yngve Gjerde

Statsforvalterens naturoppsyn (SNO) fotodokumenterte den 14. juli 2020 en ny naturlig pattedyrart for norsk fauna. En gullsjakal var fanget på et viltkamera i Ildskog ved Lakselv i Finnmark fylke. Det var Tore Kåven som gjorde funnet. Seniorrådgiver Erik Lund ved Miljødirektoratet¹ ønsker at dyret avlives hvis den forsatt finnes på norsk jord. Dette til tross for at direktoratet er satt til å forvalte norsk natur i henhold til eksisterende lovverk.

Gullsjakalen (Canis aureus) finnes utbredt i Eurasia med en naturlig utbredelse fra østlige Alpene og Slovakia, gjennom Balkan, Midtøsten, Kaukasus, Sentral- og Sørasia til Thailand og Sri Lanka. Nærmeste populasjon ble etablert i Serbia på 1980-tallet. (Beaufort 1999 et al.).

Miljømyndighetene ønsker å tilsidesette lovverket ▲
Seniorrådgiver Erik Lund sier til Nrk²: «I den grad det er mulig, og at dyret fortsatt er her, så ønsker vi at det tas ut. Også for at vi skal kunne få tatt hånd om dyret og undersøkt det ytterligere».
      Etter det Nordisk Naturforvaltning erfarer, var dette også slik forskningen på vågehval ble utført av norske hvalfangere i Nord-Atlanteren, da vi valgte å ikke følge den internasjonale hvalfangskommisjonens (IWC) forbud på kommersiell fangst. Når større deler av, eller en hel populasjon må tas ut for å tilegne ny kunnskap, da har en virkelig misforstått både lovverket og begrepet naturvern.

En fredet art ▲
En art i ekspansjon er alltid sårbar. I 1981 fikk Norge en ny viltlov (Anonym 1981) der i tillegg til fugler og pattedyr, også omfattet amfibier og krypdyr (reptiler). Grunnlaget for loven var basert på speilvendingsprinsippet. Fra å måtte totalfrede arter, ble nå alle arter automatisk fredet. Dette skulle favorisere tilfeldige (men naturlig) besøkende i norsk fauna, og hjelpe arter med små og sårbare bestander. Etter 1981 var det kun de artene som hadde fastsatt jakttid som kunne skytes.
      Speilvendingsprinsippet var et stort fremskritt for bærekraftig forvaltning av norsk natur, og de fleste europeiske land vedtok lignende lover denne tiden.
      Videre er arten omfattet av annex V i EUs Habitatsdirektiv (Anonym 1992). Som medlemmer av EU må både Sverige og Fin­land ta hensyn til direktivet. Norge slapp unna i sin tid med å implementere habitatsdirektivet i norsk lov. Implementering av EU direktiv gjennom norsk lovverk er derimot en generell praksis gjennom EØS avtalen.

Nye arter gir gode forskningsmuligheter
Med gullsjakalen som en ny potensiell art i Norge gir all utvikling i retning av en norsk bestand god anled­ning til å forske på dyreartens naturlige spredning og hvordan dette kan påvirke eksisterende fauna. 

Ingen fremmedart ifølge Direktoratets forskningsinstitutt
John Linnell er knyttet til den statskontrollerte (tidligere en del av direktoratet) forskningsinstitusjonen NINA. Han melder til Nrk² at arten ekspanderer i hele Europa, og at den ble registrert rett før Jul ved Oulu i Finland. Han sier at arten ekspanderer naturlig, og kan derfor ikke felles som en fremmedart av norske myndigheter. Han kritiserer videre forvaltningens praksis med «automatisk å felle en ny art på autopilot så snart noe dukker opp».

Viktig med et lovverk som har integritet
Det er viktig at norsk naturvernlovgivning respekteres og etterkommes av alle sektormyndigheter (Gjerde 2019). Det Nordisk Naturforvaltning erfarer dekker dagens lovverket relativt godt behovet for vern av norsk natur. Problemet er at det finnes en begrenset praksis for å følge lovverket. Dette gjelder alle sektormyndighetene som bl.a. Statens vegvesen og kommunene. Det er Miljødirektoratet¹ og Fylkesmannens³ miljøvernavdeling som skal sørge for at naturlovgivningen skal etterfølges i samfunnet og ellers i forvaltningen. Det er derfor viktig at disse faktisk vet hvilke ansvar de har, og etterfølger denne.

Litteratur ▲

• Anonym. 1981. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). Miljøverndepartementet, Oslo 1981. LOV-1981-05-29-38. ISBN 82-504-1307-5.

• Anonym. 1992. Council Directive 92/43/EEC of 21 May 1992 on the conservation of natural habitats and of wild fauna and flora. Official Journal of the European Communities, 22.7.92, No L 206/7. 44 pp.

• Beaufort, François G. de; et al. 1999. The atlas of European Mammals. T & AD Poyser Ltd., London 1999. 484 pp. ISBN 0-85661-130-1.

• Gjerde, Leif Yngve. 2019. Norsk offentlig for­valt­ning, inklusiv sektormyndighetene, må følge egen naturvernlovgivning! Nordisk Naturforvaltning 15: 1-2. ISSN 1890-4858.

• Henriksen, Christer Andre. 2021. Gullsjakal sett for første gang i Norge. Nrk nettside 24. februar 2001.

Fotnoter ▲

¹ også kalt Klima- og Miljødirektoratet. Synonymt med Direktoratet for naturforvaltning. Departementsnavn og ofte direktoratsnavn endrer seg stadig gjennom årene ettersom hvor oppfinnsomme politikerne er etter nyvalg!

² Forkortelser av organisasjoner og land skrives med store bokstaver, f.eks. NASA, NATO, EU, USA. Imidlertid har NRK begynt å praktisere bruk av disse forkortelsene som ord (f.eks. Nasa, Nato). Derfor har vi valgt å betegne NRK som Nrk. Ellers følger vi vanlig rettskriving.

³ Også kalt Statsforvalteren. En statsforvalter er en ansatt eller etat som har som oppgave å forvalte statens arbeidsoppgaver og politikken til Regjeringen gjennom departementene og deres direktorat. Således er f.eks. politi og vegvesen også statsforvaltere.

Vises siden uten frames? Klikk her

Figur 1. Gullsjakal fanget på viltkamera. Fotografert den 14. juli 2020 i Ildskog ved Lakselv. Foto: Tore Kåven, Statsforvalterens naturoppsyn.

Figur 2. Seniorrådgiver Erik Lund i Miljødirektoratet¹ mener at gullsjakalen skal behandles som en fremmedart, til tross for at den kom til Norge på egenhånd. Foto: Ukjent.

Figur 3. Nåværende utbredelse av gullsjakal ifølge IUCN rødlistedatabase. Kart utarbeidet av Johnathan Hornung, Wikipedia.