ISSN 1890-4777
Nordisk Naturforvaltning


URL: http://www.naturforvaltning.no/nordisk-naturforvaltning/


Publisert 24/3-2008

Det danske firmaet Tropica
En storprodusent av akvarieplanter

Leif Gjerde

Som et av de større produsentene på akvarieplanter i verden, har Aarhus-firmaet Tropica utviklet en høy kompetanse på tropiske vann- og sumpplanter som de aktivt oppsøker i naturen for bruk som akvarieplanter.

Copyright Leif Gjerde (No. 20070712-252)
Våren 2007 flyttet Tropica inn i et topp moderne anlegg. Foto: Leif Gjerde.
 
Copyright Leif Gjerde (No. 20070712-034)
Anlegget er godt gjennomtenkt, rasjonell og praktisk i bruk. Foto: Leif Gjerde.
 
Copyright Leif Gjerde (No. 20070712-003)
Fra vevslaboratoriet hvor plantene isoleres i miljø fri for sykdommer og skadedyr. Her er Heidi Gadgaard i arbeid. Foto: Leif Gjerde.
 
Plantene dyrkes fram i små glass hvor det er lett å kontrollere plantenes fysiologiske miljø, som forøvrig er sterilt og fri for skadyr og sykdommer. Foto: Leif Gjerde.
 
Mandag 30. april 2007 flyttet Tropica inn i et nytt og topp moderne anlegg som skal øke kvalitet og produksjon på akvariepanter betraktelig. Her vises samlebåndet hvor de ferdige plantene sendes til pakking og transport for salg. Foto: Leif Gjerde.
 
Copyright Leif Gjerde (No. 20070712-070)
Ved å starte med frø er plantene fri for sykdommer og skadedyr. Foto: Leif Gjerde.
 
Planter med frøformering. Her vises kulturformen Hygrophila corymbosa ”Siamensis”. Foto: Leif Gjerde.
 
Copyright Leif Gjerde (No. 20070712-107)
Her sorterer og renser Bent Møller plantene før de pakkes for salg. Foto: Leif Gjerde.
 
Planten Microsorum pteropus er et av Tropicas mest kjente produkter, og firmaets stolthet. Her viser Claus Christensen fram planten som er oppkalt etter Tropicas stifter Holger Windeløv. Foto: Leif Gjerde.
 
Plantenæring er en av de nye satsningsområdene for Tropica. Foto: Leif Gjerde.
 
Arbeidsmiljøet er godt hos Tropica, noe som resulterer at folk i snitt blir i bedriften i 10 år. Her ser vi Diana Jensen og Son Mau Tu. Foto: Leif Gjerde.
 
Tropica bruker bevisst biologiske bekjempningsmidler mot skadedyr. Her vises ei gul limfelle som skal ta voksne trips, samt ei tube og beger som begge inneholder larver av snylteveps for bekjempelse av bladlus. Foto: Leif Gjerde.

Bakgrunnen for deres suksess mener Claus Christensen har vært god erfaring kombinert med hardt arbeid. Han begynte sin interesse som akvarist, og har vært ansatt i Tropica siden 1981. Det er særlig tre grunner som gjør produksjon i Danmark bedre egnet enn f.eks. tropene.

Dessuten gir topp produkt topp pris.

Utviklingen siden 1970
Firmaet startet sin virksomhet i 1970 da de leide noen hundre kvadratmeter i Grenåvej 517. I 1984 kjøpte de et 5.000 m2 vekstanlegg. Etter dette er det kommet til en rekke småbygg med nytt pakkeri og kontor i 1987. På midten av 1990-tallet hadde Tropica Danmarks første vevslaboratorium. I 2007 flyttet de fra et utilstrekkelig 7.000 m2 lokale til et 10.000 m2 anlegg med topp moderne innretning. Firmaet har idag nesten 50 ansatte.
        I de gamle lokalene i Grenåvej ble 12 forskjellige veksthus av varierende størrelser brukt. Nå ligger alt under samme tak.

Omorganisering og salg
I mai 2004 solgte stifteren Holger Windeløv 60% av selskapets aksjer til investorfirmaet JPS Clemens A/S. Bak­grunnen for salget var å skaffe midler slik at Tropica kunne posisjonere seg som verdens ledende pro­dusent og utvikler av tropiske vannplanter for akvarier. Lars Green tok således over som administrerende direktør fra 1. september  2006.
        Firmaet har alltid gått med overskudd, men hvor mye dette er, eller firmaets omsetning vil Christensen ikke ut med. Han nevner dog at det er i størrelsesorden 30-50 millioner kroner årlig. Etter det nye eierskiftet er Tropica blitt et datterselskap og er ikke forpliktet til å oppgi egen omsetning til myndighetene.

Nytt anlegg
I forbindelse med omorganisering og ekspansjon ble det nødvendig å bygge et nytt veksthuskompleks som ble ferdig våren 2007. Hensikten med denne utvidelsen er å øke produksjon og kvalitet.

Selve planteproduksjonen
Det 10.000 m2 store anlegget er elektronisk overvåket slik at alle planter får riktig med lys, vanntemperatur, næringsstoffer og vannkvalitet som bl.a. pH og hardhet.
        Plantene produseres ved å ta ut sideskudd, så nye frø samt plante nye stiklinger. Her produseres over 2,5 millioner potter årlig, fordelt på mer enn 150 forskjellige typer.
        Det er noe mer krevende å drive produksjon av akvarieplanter enn et alminnelig gartneri. Totalt er nok deres arbeid 5-6 ganger mer arbeidskrevende.
        Tidligere tok det 6-7 år fra ei plante ble oppdaget og til den kunne være i produksjon. Nå tar det rundt et år.
        De fleste plantene er sumpplanter, som alle kan leve hele livet nede i vann. Kun rundt 10% av plantene er rene vannplanter. Sumpplanter er dessuten mye enklere å dyrke fram. Tropica har kun sumpplanter som kan leve hele livssyklusen under vann.
        Høy kvalitet er viktig ved produksjon. Dette innebærer at de beste plantene velges ut for videre produksjon, og miljøet må være fri for sykdommer. Dette gjøres best ved

          Vevslaboratoriet ble opprettet i 1994 og innebærer mikroformering. Årlig produseres over en million planter fordelt på over 50 kulturer med denne metoden. Metoden består i at små deler av planten som inneholder delingsdyktige celler (meristemceller) blir skåret fra friske planter med minimale mengder alger, bakterier, sopp og skadedyr. Plantestykkene renses i bad bestående av sprit og klor for å drepe mikroorganismer og skadedyr. Deretter isoleres de i sterile reagensglass. Det tilsettes skiftende blandinger av sukker og gjødsel inntil det er dannet røtter og skudd. Denne metoden krever mye arbeid, men gir plantene et godt forsprang i veksten. Tropica må dessuten kunne dokumentere til flere land at plantene er fri for sykdommer og skadedyr.
        Frøformering innebærer at frø sankes fra ferdigvokste planter. For å øke frømengden fra hver enkel blomst hjelper de til med manuel pollinering. Frøene plasseres i potter med steinull. Denne metoden gir mange planter i én og samme potte, og veksten forstyrres ikke ved ompotting. Flere av Tropicas største kulturer produseres på denne måten, og prosessen tar 8-10 uker fra frøet er sådd til planten kan selges.

Forskning og utvikling
Bioteknologisk forskning er en viktig del av firmaets arbeid. Dette gjøres for å finne optimale vekstforhold for plantene.
        Hvert år reiser folk fra Tropica til fjerntliggende områder for å finne nye og spennende vannplanter. Reisene brukes til å samle nye planter, men informasjon om ”gamle” planter samles også. Bekker, elver og innsjøer undersøkes hvor nye planter samles inn for å undersøke og kultivere i deres laboratorium i Århus. Over 40 land er besøkt i forbindelse med dette arbeidet, noe som har gjort firmaet overbevist om å støtte organisasjoner som arbeider med truede plante- og dyrearter.
        Det er også landets logistikk og sikkerhetsmessige situasjon som vil være viktig for hvor de reiser. Vestafrikanske land som Kamerun, Nigeria og Kongo har sikkert 20 nye akvarieplanter å by på, men disse områdene er vanskelig tilgjengelig.
        Noen land har flere vannplanter enn andre. Asia har en høy konsentrasjon. Tropica har vært i sydlige Thailand mange ganger. Innenfor en strekning på 150 kilometer har de funnet 15 kjente akvarieplanter.
        Når Tropica samler inn planter tas alltid 9 eksemplarer. Tre gis til herbariet til Botanisk museum i Köbenhavn, tre oppdyrkes av samme institusjon, og tre brukes av Tropica til kommersialisering. Som eksempel har Botanisk museum 60 lokalitetsplanter fra SriLanka som Tropica har supplert.
        Det dukker stadig opp nye varianter og underarter ute i naturen. Mange kan være ubeskrevet. Problemet med planter er at artsbegrepet her ikke er så tydelig som i dyreriket. Planter hybridiserer ofte, og hybridene kan formere seg videre. Dette gjør situasjonen veldig uoversiktelig. Dog har Tropica funnet en ny art for vitenskapen! Holger Windesløv fant på Mauritania i 1992 en art som senere er beskrevet som Lilaeopsis mauritiana. Den ble beskrevet av Gitte Petersen ved Botanisk institutt i København (Petersen & Affolter 1999).

Nye former
Tropica prøver hele tiden å utvikle nye plantetyper. Det er ingen definisjon på hva en ny type er, og det finnes stor variasjon innen samme art i planteriket. Nye typer ofte forvirrer akvaristen, og artsbegrepet ødelegges. For at Tropica skal kalle ei plante en ny kulturform, må denne skille seg tydelig ut for akvaristen. Rundt ¼ av alle plantetypene de har for salg er kultur­former de har dyrket fram selv. Dog vil de alltid beholde de gamle opprinnelige typene.
        Christensen har ingen kjennskap til om genmodifisering brukes til utvikling av akvarieplanter, men både stråling og kjemiske metoder brukes for å utvikle nye typer.
        Et morsomt eksempel er der planten selv utviklet en ny type. Tropica hadde fått en altfor stor sending av Microsorum pteropus. Dette resulterte i at mange planter sto lenge og ble gamle. En av plantene utviklet så typen som nå heter Microsorum pteropus ’Windeløv’.

Arbeidsmiljø viktig
Firmaets arbeidsmiljø synes å være god. Det bevitner i hvertfall fartstiden til de ansatte. I snitt blir de ansatte i bedriften i 10 år. Det fine arbeidsmiljøet med blanding av akvarister og fagfolk bidrar til dette. Fleksibel arbeidstid for de ansatte gjør også arbeidsdagen mer tilpasset den enkelte.
        Personalet reiser også på studietur, og dette inkluderer alle, fra rengjøringspersonalet til direktøren.

Miljøvennlig produksjon
Biologiske bekjempninsmidler brukes i større omfang hos Tropica for å eliminere skadedyr som f.eks. bladlus, sørgemygg/mygglarver, spinnmidd og trips.

Tabell I. Oversikt over biologiske bekjempningsmidler

Skadedyr

Bekjempningsmiddel

Bladlus

Snylteveps (Aphidius colemani)

Sørgemygg

Rovmidd (Hypoaspis miles)

Spinnmidd

Spinnrovmidd (Phytoseiulus persimilis)

Trips

Tripsrovmidd (Amblyseius cucumeris), limfeller

        Firmaet bruker kun resirkulert emba­lasje, som forøvrig også sendes til resirkulering.
        Et drivhus som skal holde over 20oC trenger mye kraft for oppvarming. Tropica bruker overskuddsvarme fra kjølevannet til et nærliggende kraftverk. Som reserve brukes egen oljefyr.
        Alt vann som brukes direkte på plantene hentes som regnvann fra egne bygninger. I 1981 innførte Tropica et system basert på omvendt osmose. Dette gjør rensing mulig uten bruk av skadelige kjemi­kalier. Vannet tilsettes næringsstoffer som så sirkulerer blant plantene. Daglig renses 20.000 liter vann for salter, og hardheten reguleres. Totalt sirkulerer 150.000 liter vann gjennom systemet. Overskuddsvann går så tilbake til tankene hvor det resterende næringsverdien i vannet måles. Så tilsettes vannet kun den mengde næring som er forbrukt!

Akvariet - et miniøkosystem
Akvariehobbyen er en øyenåpner for naturen, sier Christensen. Akvariet er god som et pedagogisk verktøy fordi denne består av en liten verden i seg selv, - et mini økosystem. Her må lys, varme, næring, planter og dyr eksistere sammen for at alt skal fungere. Balansen må forsøkes opprettholdt av akvaristen hvis det ikke skal bli for mye alger, fisk dør av sykdommer osv. Akvariet er derfor god til å gi en forståelse for naturen, samtidig som en har den hjemme i stua.

Støtter naturvernet
Helt siden 1995 har Tropica støttet Verdens Naturfond som firmamedlem. Dette innebærer at de har støttet WWF med 10.000 kroner årlig.
        Et 16.222 m2 stort tropisk regnskogsområde i Costa Rica er kjøpt opp av Tropicas ansatte via Nepenthes-gruppen (www.nepenthes.dk) ved kjøp av sertifikater til en verdi av rundt 8.000 kroner, eller 160 kroner pr. ansatt. Dette området er idag gjort om til en nasjonalpark. Det er ingen planer om å kjøpe flere sertifikater.
        Særlig har de vært interessert i å støtte prosjekter som arbeider med en bærekraftig høsting av regnskogenes resurser, et arbeid som gjøres i samarbeid med den lokale befolkningen.

Truende arter
Tar Tropica hensyn til salg til land hvor plantene kan spres i naturen å medføre en fare for den lokale flora?
        Christensen sier at dette har vært til diskusjon internt i firmaet, men de har ingen bevisst firmapolitikk på dette området. Mange land har regler mot fremmede plantearter. I Nord-Europa er dette ingen problem da de kun selger eksiterende arter som kan leve ute i vår natur. Hornblad er ett eksempel. Canada har strenge regler. USA har en gradering, lengre sør er flere arter forbudt. Mange kunder er grossister, Tropica har ingen kontroll over alt. Det er mottakers land som må føre restriksjonene, mener Christensen. Tropica vet og tenker på problemstillingene.

CITES og rødlister
Det er samlet mye kunnskap om planter i tropiske og subtropiske strøk på Jorda. Dog er det lite som er samlet inn om vannplanter. Dette trolig fordi vannplanter er vanskeligere å finne, og mange sykdommer spres gjennom vann i tropene.
        I 2001 var ikke én vannplante oppført på CITES-listen. Sumporkideer står oppført, men disse selges ikke av noen. Christensen kjente ikke til IUCN’s rødliste, men skulle ta en titt på denne nå. Nasjonale rødlister har de ingen oversikt over.
        Det er én plante som Christensen mente bør være på CITES-listen, og det er Cryptocoryne thwaitesii (Schott, 1857). De finnes i fjellbekker med steinbunn. Plantene vokser i grupper med grunne rotsystemer. En bunt er hele planten, og alt tas i en jafs hvis den samles inn.

Ville planter sankes inn
Vannplanter fra naturen egner seg dårlig for innsamling og salg som akvarieplanter. Dette fordi bladene er sårbare for transporten, og ødelegges lett. Det er derfor kun løkplantene som kan være aktuelle for regulær innhøsting.
        Crinum thaianum (Schulze, 1970) vokser i de store flodene i sydlige Thailand. Denne brukes som spiseløk og til å utvinne kremer. Løken vil ta 2 år å dyrke fram og blir derfor uøkonomisk i produksjonssammenheng. Denne samles idag inn som løk og selges til grossister som akvarieplante.
        Aponogeton crispus (Thunberg, 1781), A. madagascariensis (Bryggen, 1968) og A. longiplumulosus (Bryggen, 1968) vokser på markene i SriLanka. De får Tropica inn som knoller.
        Etter at risen er høstet på Madagaskar dukker det opp store mengder A. ulvaceus (Baker, 1881) som høstes inn som akvarieplante. Dette gjelder også A. madagascar­iensis. Den siste arten trodde en var truet pga inn­sam­ling, men det viste seg ikke å være tilfellet. Personer som høster inn løker som akvarieplanter liker ikke å gå for langt. Den var bare blitt vanskeligere å finne langs veiene. Det er derfor alltid vanskelig å vurdere om ei plante er truet eller ei. Lokalbefolkningen bruker denne planten til mat. Den tilberedes som ristede poteter og har en fin nøttesmak.
        Det er altfor dyrt å produsere vannplanter fram som matplanter da det tar 5-6 mer arbeid enn et tradisjonelt gartner. For akvaristen å bruke vannplanter som mat byr på problemer som sykdommer og virus, bl.a. salmo­nella. Christensen bruker dog vannplanter som kryddersnaps. Her blir alle sykdommer og bakterier sterilisert i alkoholen.
        Tropicas innsamling og kultivering av tropiske vannplanter er med på å verne de ville plantene. Dette fordi det opparbeides kunnskap om plantenes fysiologiske krav, samtidig som det finnes en kultivert plantebestand. Kun små antall planter samles inn fra naturen. Dette arbeidet er således ingen trussel mot de ville plantene.

Bærekraftig utnyttelse
Akvarieplanter ble sanket inn fra naturen i Sri Lanka av lokalbefolkningen. Dette ga en inntekt for de lokale, og var med på å holde grunnen verdifull økonomisk slik at utbygging og ødelegging av naturlig skog hindres. Idag er slik bærekraftig utnyttelse forbudt i Sri Lanka. Når den lokale befolkningen ikke mer får lov til å utføre bærekraftig utnyttelse av regnskogen er det fare for at områdene blir solgt og trærne felt for å bli erstattet av f.eks. oljeplanter , sier Christensen.
        I Amazonas arbeider det i dag mange organisasjoner med bærekraftig utnyttelse av naturen.

Tilbakføring til naturen
I slutten av 1960-tallet mottok Tropicas stifter, Holger Windeløv, en samling planter fra det brasilianske firmaet Lotus Osiris. Eksemplarer av arten Echinodoris osiris var blant disse. Denne ble så produsert av Tropica. Da Tropica fikk høre at artens naturlige biotoper ble ødelagt, tilbød de å sende planter tilbake til Brasil. På midten av 1970-tallet ble det så returnert 500 planter med kurér. Dette ble gjort av Tropicas Amanda Bleher, i samarbeid med firmaet Lotus Osiris. Plantene ble satt ut på sine opprinnelige voksesteder i Amazonas sin øvre del, ved Mato Grosso syd i Brasil.

Engasjert
Både Claus Christensen og firmaets stifter Holger Windeløv startet som akvarister, og er det fortsatt. Dette gjør dem engasjerte og ansvarsbeviste i Tropica. Claus Christensen vært akvarist i 45 år, og arbeidet med vannplanter i 30 år. Hans spesialfelt er etnobotanikk og studerer bruken av vannplantene i sine egne hjemland.
                Christensen ønsker at Tropica fortsatt skal ha tett kontakt med hybbyistene. Dette har også vært en prioritert politikk fra ledelsen inntil den nye eieren tok over i 2004.

Eksport
Idag leverer Tropica planter til 33 land, og alle forhandlere de leverer til står oppført på deres hjemmesider. Bortsett fra 6 asiatiske og 3 amerikanske land, ligger det største markedet i Europa. Frankrike, Tyskland og England er de største. Utrolig nok har USA som eneste land sterke handelsrestriksjoner slik at Tropica ikke kan selge sine varer der. Det er landbruksrestriksjonene i USA som forbyr import av akvarieplanter. Alle planter som er i et voksemedium (dvs har røtter) må ha en ”Pest Risk Analysis”. Dette gjelder også planter som ikke klarer seg ute i naturen pga et for kaldt klima, eller er kultivert i drivhus i flere generasjoner. Sterile planter dyrket i laboratorium er også omhandlet. Noe som viser at dette i praksis egentlig er et importforbud, sier Christensen.
        På verdensbasis finnes mange aktører som produserer selv eller høster akvarieplanter fra naturen. Dog er de fleste nasjonale eller regionale firmaer. Tropica utgjør nok nærmere 20 enn 80% av verdens markedsandel, men deres varemerke er nok den mest kjente.
        Alle deres produkter selges direkte til engros eller detaljister og det har derfor ikke vært behov for datterselskap i andre land.

Informasjon
Et av varemerkene til Tropica er det høye informasjonsnivået firmaet holder. Denne formidles via hjemmesidene, nyhetsbrev, bøker og etiketter som følger plant­ene.
        Hjemmesidene ble påbegynt i 1995. Idag består den av 3000 sider og har kostet noen få millioner kroner.
Sidene finnes foruten i dansk versjon, også på engelsk, fransk og tysk. At tysk er viktig, selv om dette ikke er et internasjonalt språk, skyldes det tyske markedet som er meget stort.
        Alle planter påføres en etikett hvor bilde, artsnavn, lysforhold, størrelse, temperatur, utbredelse, hardhet, pH og vanskelighetsgrad opplyses. Det henvises dessuten til mer informasjon på firmaets hjemmesider.

Framtidige målsetninger
De vil nok i framtiden forsette å satse på det de er gode til, nemlig akvarieplanter og plantenæring til disse. Forhøyet kvalitet blir en viktig framtidig målsetning. Mindre stressede planter gir større overlevelse i akvariet. Det vil også bli viktig å utvikle nye produkter, både planter og plantenæring. Et eksempel på et nytt og populært produkt fra Tropica er AquaDecor.

Hvorfor Tropica?
Hva gjør Tropica så spesielle at folk bør kjøpe plantene sine fra dere? Christensen nevner 5 punkter:

·         Høy kvalitet

·         Stadig nye former

·         God informasjon om plantene

·         Sykdomsfrie planter

·         God miljøprofil

Plantene trenger ikke å være store for å ha høy kvalitet. Det viser seg at med det godt opparbeidete navnet er mange kunder lojale mot deres varemerke.

Litteratur
Petersen, Gitte & James Affolter. 1999. A New Species of Lilaeopsis (Apiaceae) from Mauritius. Novon (St. Louis) 9(1) 92-94. ISSN 1055-3177.


Tropica Aquarium Plants A/S har en egen hjemmeside på internett: www.tropica.dk.


Bilder fra Tropica Aquarium Plants A/S

Exteriør
20070712-259w.jpg (86239 bytes) 20070712-232w.jpg (244360 bytes) 20070712-252w.jpg (168727 bytes)

Interiør
20070712-029w.jpg (402634 bytes) 20070712-034w.jpg (223507 bytes) 20070712-047w.jpg (364641 bytes) 20070712-048w.jpg (390481 bytes)

Vevslabortoiet
20070712-003w.jpg (180669 bytes) 20070712-012w.jpg (334419 bytes) 20070712-017w.jpg (202522 bytes)

Frøformering
20070712-198w.jpg (413088 bytes) 20070712-066w.jpg (113250 bytes) 20070712-070w.jpg (165271 bytes) 20070712-057w.jpg (285620 bytes) 20070712-241w.jpg (130491 bytes)

Produksjonen
20070712-107w.jpg (152019 bytes) 20070712-209w.jpg (245657 bytes) 20070712-021w.jpg (132073 bytes) 20070712-133w.jpg (88633 bytes) 20070712-135w.jpg (218036 bytes) 20070712-207w.jpg (157197 bytes)

Samlebåndet
20070712-115w.jpg (113024 bytes)  20070712-205w.jpg (221888 bytes) 20070712-120w.jpg (236402 bytes) 20070712-035w.jpg (236623 bytes) 20070712-042w.jpg (217698 bytes) 20070712-090w.jpg (279211 bytes)

Veksthuset
  20070712-027w.jpg (93104 bytes)    20070712-075w.jpg (567246 bytes)  20070712-078w.jpg (494349 bytes) 20070712-081w.jpg (374479 bytes)
20070712-083w.jpg (330518 bytes) 20070712-088w.jpg (348258 bytes) 20070712-126w.jpg (362736 bytes) 20070712-154w.jpg (379519 bytes)

Bærekraftig drift
20070712-096w.jpg (159891 bytes) 20070712-214w.jpg (166189 bytes) 20070712-215w.jpg (243909 bytes) 20070712-220w.jpg (161869 bytes) 20070712-019w.jpg (154866 bytes) 20070712-230w.jpg (242444 bytes)

Claus Christensen
20070712-041w.jpg (165241 bytes) 20070712-038w.jpg (178760 bytes) 20070712-246w.jpg (203484 bytes)


Referanse: Gjerde, Leif. Det danske firmaet Tropica. En storprodusent av akvarieplanter. Nordisk Naturforvaltning 2008-03-24. ISSN 1890-4777.
Publisert
: 24/3-2008. Forfatter: Leif Gjerde. Utgiver: Norske Naturveiledere.
Tittel: Det danske firmaet Tropica. En storprodusent av akvarieplanter.
URL-adresse: http://www.naturforvaltning.no/nordisk-naturforvaltning/2008-03-24-Tropica1/


Hit Counter
besøkende siden 24. mars 2008